Blogginnlegg på en regnværsdag

En ting jeg har lagt merke til etter at jeg kom ned hit, er at jeg har hårete lår. Jeg har aldri før visst at jeg hadde hårete lår. En av jentene vi bor sammen med har vært et halvt år i California på Berkeley. Der delte hun rom med ei amerikansk jente som til sin forskrekkelse etter et par måneder på samme rom, kunne spørre hvorfor har du så hårete lår?

Hun kunne også påpeke at alle fra Skandinavia hadde like hårete lår.

Når man tenker på slike ting, legger man merke til det og. Få jenter her har hår på lårene, for de skal barberes visstnok. Jeg har jo lagt merke til Venus reklamene på TV hvor damene barberer seg over kneet, og fnist litt og sagt, skal man liksom barbere lårene og?

Ikke vet jeg om det er så vanlig i Norge enda, men jeg kjenner ingen som har sagt det rett ut at de barberer lårene. Er det for kuldens skyld, eller er det Skandinavia-feminisme som gjør at vi fra nord er så himla hårete?

Et kjapt lite google søk, tok meg inn på et forum hvor akkurat det temaet ble tatt opp, og jeg måtte le litt av en heller frekk kommentar fra ei i lårbarberingsbrigaden.

But do you not shave your minge? ... If so (as I assume) then you basically leave a large patch of hair between your muff and your calves. Nice look. Not.

Når jeg ser ned på mine egne hårete lår tenker jeg, jo da, jeg kunne nok ha barbert lårene. Men hvor stopper jeg? Opp til kneet har liksom virket så naturlig for meg. Og jo visst, jeg har dratt høvelen litt lengre opp bare får å se hvordan det ble, men skjeggstubb oppetter lårene har aldri fristet så veldig. Problemet som dukket opp på siden nevnt over, var at de måtte barbere alt annenhver dag, og det var så mye jobb.

Hun som har vært i Amerika har nettopp barbert seg på lårene nå nylig for å se hvordan det var. Hun stoppet midt på låret. Man drar jo av seg buksene og trusa opp til flere ganger daglig for å tisse, så da slites jo håret. Men hvis man barberer lårene, skal man barbere rumpa og, det er jo dun på den og? Man sliter jo mye mer på rumpa enn på andre kroppsdeler, så det er vel ikke nødvendig.

Hva med inni rumpa? Kommer det fra hun andre.

Jeg snakket en gang med en transkjønnet som skulle gå fra å være mann til å bli det han alltid følte han var, en kvinne. Vedkommende mente at kroppshår var utrolig ekkelt og en turn-off. Det kan jo tenkes at dette var fordi med en mannekropp er det mer naturlig med behåring, mens illusjonen av en kvinnekropp er at den er myk, hårløs og sart.

En annen ting jeg har fått med meg er at det er veldig vanlig i Amerika å vokse legger og lår, armhuler, armer, bikinilinje, og en helt og fullt ut Brazilian wax hvor man tar håret der nede, river det ut med roten fra A til Å. Den sistnevnte trenden har kommet til Norge, og holder snart på å ta landet med storm.

Men hvem er det vi driver med hårfjerning for? Gutter? Jenter? Hverandres argusøyne? For i det nakne mørket, tror jeg ikke det er så mange som bryr seg om sitt eget kroppshår.

Konklusjonen er at i Norge kan man være så hårete man bare vil, for ingen ser lårene dine. Men her nede må det fjernes for at ikke folk skal se rart på deg. Kom det fra hun som var i Amerika. Men hvorfor spurte jeg, jeg er fin akkurat som jeg er med alle blonde fjoner og alt jeg eier og har! Hvorfor sminker du deg? Hvorfor farger du håret ditt? Hvorfor har du klær på deg når du går ut? Du er jo fin akkurat som du er, men om du ikke hadde gjort alle de tingene så hadde folk sett rart på deg.

Dermed er det avgjort. Budskapet må spres! Alt kroppsfjon skal fjernes på alle mann, og det helst i går. Fyll opp badekaret med hårfjerningskrem for her skal det lukes i blomsterbedet!

Men tilgi meg om du ser meg med hårete lår. Kall det feminisme eller latskap om du vil, men jeg kommer ikke til å barbere dem.